Fossland/Lundby sin master fra 2019: "Trondheim kommune har som Oddane (2017) innsett at komplekse problemstillinger må løses på andre måter enn bare med kunnskapen som medarbeidere har, eller med kjente rutiner og metoder. "

fundet av u/PrivateProsecutor

Funnet av u/linguanordica i denne tråden https://www.reddit.com/r/norge/comments/19cwxl9/nye_eksempler_p%C3%A5_tekstlikhet_i_kjerkols/?sort=new

Jeg driver og leiter litt fortsatt til og fra (mest fra, har en date med tiåringen i huset som skal lære meg fakta nummer tre tusen og en om k-pop).

Men jeg fant en særlig graverende en nå.

Fra Kjerkols oppgave, side 73:

«Det er et lederansvar å lede tjenesteinnovasjonsarbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som kommer fram i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at tjenesten kan håndtere teknologien i perioder hvor de som håndterer teknologien best er fraværende, eller har ferie»

Nesten nøyaktig samme tekstsnutt finner man i en rapport fra HVL 2015 med det spenstige navnet "Implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester". Der kan man lese følgende (side 12):

Det er også et lederansvar å lede tjenesteinnovasjon arbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som er adressert i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at kommunen kan håndtere teknologien i perioder også dersom personalet som vanligvis håndterer teknologien er syke eller avvikler ferie

Ikke bare er det nesten ordrett gjengitt, men de gjengir her andres resultater som sine egne.

Reddit-brukeren Fancy-Department-311 skriver i denne tråden: https://www.reddit.com/r/norge/comments/19d2xnf/kjerkol_reddit%C3%B8rer_i_hele_rnorge_foren_dere/ · Har ikke sett denne andre steder. Her er en beskrivelse fra en annen masteroppgave, som igjen oppgir en annen tekst som referanse ((Busch, Vanebo og Dehlin (2010:325) presentert som noe som informantene har uttrykt, uten at Kjerkol og Linset har oppgitt noen av de opprinnelige kildene til disse formuleringene.

Brennløkken, T. ‘Innovasjon i mellomrommet’. Masteroppgave fra 2015. Side 14,

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/284271/Toivo%20Brennl%C3%B8kken.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Det kan være hensiktsmessig å være tydelig på en del ledelsesmessige begrep i fortsettelsen. Derav legges til grunn at en leder heretter er en person som har fått ansvaret for å nå vedtatte mål i organisasjonen og som har nødvendig beslutningsmyndighet. Med ledelse forstås ledelsesfunksjonens forhandlinger med interessentene samt de aktiviteter som er rettet mot å realisere organisasjonens forpliktelser i kontraktene i koalisjonen.

Kjerkol & Linset side 75:

Vårt konsept Årvåken ledelse (7.2) tar opp i seg et behov for fleksibilitet i utøvelsen av lederfunksjonen, for å håndtere nye dimensjoner ved digitalisering av helsetjenestene. Våre informanter utrykker en forståelse av sin rolle som leder ved at de har fått ansvar for å nå vedtatte mål i organisasjonen, mens lederfunksjonen forstås som handlinger med interessentene og de aktiviteter som er rettet mot å realisere organisasjonens forpliktelser gjennom ulike grensesnitt mot flere aktører. Det være seg andre avdelinger og enheter i kommunen eller leverandører, eksterne samarbeidspartnere eller pårørende og bruker. Dette krever en annen type ledelse som vi ikke finner mye forskning på. Med Årvåken ledelse (7.2) menes en fleksibel lederfunksjon som både innebærer aktiviteter i egen organisasjon, men som også initierer interaksjon med andre enheter og med eksterne aktører.

Og som en bonus tar de reprise av dette avsnittet på side 97 også...