submit that not analytical History of Ideas but only synthetic Geistes-geschichte (which untranslatable term I do not consider to be properlyrendered by " History of Ideas, " with its plural unintegrated into a unity) 1can explain historical events. It is as a criticism of his general methodologythat this paper is primarily intended; but I have chosen to concentrate onthis particular article of Professor Lovejoy's because the contemporary sig-nificance of the conclusions drawn therein offers a singular opportunity totest the soundness of his method.The first step taken by

At ei handling er etisk (sittlich) innebærer for Hegel noe annet enn riktighet i streng moralsk forstand, altså det Kant er ute etter når han stiller spørsmålet «Hva skal jeg gjøre?». Det etiske er for Hegel intimt forbundet med seder og skikker (Sitten), eller det vi i dag gjerne omtaler som samfunnsverdier. For Hegel er samfunnet i aller høyeste forstand et etisk fellesskap (Sittlichkeit).3 Når han taler om menneskets etiske danning, mener han ikke å beskrive ett aspekt ved danning ved siden av andre (slik som kulturell, akademisk eller politisk danning), så mye som om selve danningas vesen eller dens øverste hensikt.

I Åndens fenomenologi (1807) er vi vitne til den moderne subjektivitetens dialektiske danningsprosess,1 mens pedagogikk i Rettsfilosofien (1821) dukker opp i forbindelse med barnets overgang fra familie til samfunn.2 Det er imidlertid i den talen vi her skal lese at Hegel mest konsentrert behandler pedagogiske problemstillinger.

Hensikten med dette kapittelet er derfor å forståKlafkis syn på danning som fenomen, det vil si danning som prosess.

Efter tallæren, aritmetik, fulgte geometri, astronomi og musik. Men alle disse fag tjente kun som en forberedelse til den disciplin, som han anså for kronjuvelen blandt alle videnskaber, dialektikken. Dette fag var for ham forudsætningen for den højeste grad af erkendelse, forstået som indsigt i idéernes verden. Denne idéverden var ikke tilgængelig gennem sansning, men kun gennem tænkning. Det var dialektikkens opgave at skærpe tænkningen til denne højeste grad af indsigt. Gennem sine egne arbejder, der alle var affattet i dialogisk form, demonstrerede Platon selv indirekte brugen af dialektikken.

Filosofisk hermeneutikk er tema for kapittel fem, der navnet Hans-Georg Gadamer stårsentralt. Til tross for at den tyske filosofen Gadamer insisterte på at hans hermeneutikkvar av nærmest ren filosofisk karakter, viser Gilje til tenkningens relevans for nettoppmetodespørsmål. Oppgjøret med den historiske relativismen, anvendelse av begreper somhorisontsammensmelting, før-forståelse, for-dom, intertekstualitet, virkningshistorie ogoppfatningen av den hermeneutiske sirkel har flere metodiske implikasjoner. Gadamer skrevflere av sine tekster under den nasjonalsosialistiske epoken i Tyskland. Gilje avrunder dettekapitlet med å tematisere noen av de problematiske sidene ved Gadamers tenkning. Det

Skilletmellom åndsvitenskapene og naturvitenskapene blir viktig. Blant de førstnevnte er det his-torievitenskapen som får en ledende rolle for utviklingen av egne teorier og metodereglersom så igjen peker fram mot forskjellen mellom forklarende og forstående vitenskapstradi-sjoner. Den sterke historismen hos Dilthey med avvisning av ahistoriske og transhistoriskeverdier og begrep, gjør Dilthey til en forsvarer av historisk relativisme.Bokas kanskje mest interessante del er kapittel fire, som framstår både som en ko

W e also n eed to ac kno w le dge h ere the national change s in the form and sc ope of stateactivitie s in m an y W e ste rn e con om ie s. C o ntractin g, d eregulation and privatisation havered uc ed , in both p rac tical and id e ological terms, the capacity for d ire ct state in tervention.T hat is n ot to say that these de vic es do n ot provide n ew forms of state stee rin g and re gu latio n(see be lo w ). T he rule s of en gage m en t de sc ribe the relationship betwee n govern m e nts,em p lo ye rs an d w orkers. T he k ey c hange here , at le ast in th e W est, is fro m a F ord ist, w elfareco rp oratism to a `m ark et m o de l’ wh erein `the pro sp erity o f w orkers will d ep en d o n an abilityto trad e the ir skills, kn ow led ge and en treprene urial ac um e n in an u nfe tte re d global m arketplac e’ (B ro wn & Lau d er, 19 9 6 , p. 3) . A nd the ne w rules o f w ealth c re ation are replacin g thelo gic of F ord ist m ass produc tion w ith ne w `kn ow le dge -based’ system s o f ̄ e xible produ ction.H o we ver, the re are three c ruc ial c ave ats to the last point. F irst, F o rd ist produc tio nsystem s in the W est have no t so m uc h be en replaced as `

Bare en gang vises det direkte til OECD-rapporten i stortingsmeldingen. Departementet påpekermed forankring i rapporten at det har blitt et økt behov for «systematisk skolevurdering og kvalitetssikring» som følge av desentraliseringen(KUD, 1989, s. 35)7. Det blir på det grunnlag uttalt at skolevurdering må være et satsingsområde i tiden som kommer(s. 35).Selv om stortingsmeldingen ikke nevnerOECD-rapportenmer enn denne ene gangen tar den for seg noen områderekspertgruppenomtalte. Et likhetstrekk mellom de to dokumentene er at begge nevner viktigheten av et likeverdig utdanningstilbudfor alle, samtat det er et felles kunnskapsgrunnlag landet over. For å sikre et felles innhold i undervisningen må det ifølge departementet blant annetformuleresfelles mål og retningslinjer (s. 27-28), noe OECD-rapportensom nevnt ogsåanbefalte. I Departementets ønskede prinsipp