Indiske Ananya Roy, professor i planlegging, har et interessant argument når hun hevder at det uformelle ikke begrenser seg til de fattige i uformelle bosetninger og jobber. Hun mener i stedet at uformalitet er alle former for transaksjoner mellom ulike aktører som ikke er regulert, dokumentert og skattlagt av en stat. Dermed omfatter «den uformelle byen» både mennesker som setter opp et skur langs en motorvei midt i byen uten tillatelse, og de næringsinteressene som tar snarveier rundt ordinære beslutningsprosesser for å trumfe igjennom en ny idrettstadion, eller en næringspark uten skatteforpliktelser. Interessant nok kommer ofte disse uformelle prosessene «ovenfra» og «nedenfra» i direkte kontakt med hverandre, gjerne i form av konflikter rundt attraktive eiendommer sentralt i byen.