. De mest spektakulære tilfellene er de mange «gated communities» som vokser fram i sørafrikanske byer, der den øvre middelklassen fysisk avsondrer seg fra resten av samfunnet med sitt eget tjenestetilbud. Utviklingen av disse har ifølge geografene Charlotte Lemanski og Sophie Oldfield kun møtt retorisk motstand fra myndighetene, selv om deres krav om fullstendig privatisert land på samme måte som illegale slummer opererer utenfor ordinær planleggingspraksis. Dette synes å støtte antagelsen om at den uformelle byen også omfatter byenes eliter. Årsakene til at sørafrikanske byer er så lite inkluderende, er mange og komplekse.

Indiske Ananya Roy, professor i planlegging, har et interessant argument når hun hevder at det uformelle ikke begrenser seg til de fattige i uformelle bosetninger og jobber. Hun mener i stedet at uformalitet er alle former for transaksjoner mellom ulike aktører som ikke er regulert, dokumentert og skattlagt av en stat. Dermed omfatter «den uformelle byen» både mennesker som setter opp et skur langs en motorvei midt i byen uten tillatelse, og de næringsinteressene som tar snarveier rundt ordinære beslutningsprosesser for å trumfe igjennom en ny idrettstadion, eller en næringspark uten skatteforpliktelser. Interessant nok kommer ofte disse uformelle prosessene «ovenfra» og «nedenfra» i direkte kontakt med hverandre, gjerne i form av konflikter rundt attraktive eiendommer sentralt i byen.