- Jan 2024
-
nordopen.nord.no nordopen.nord.no
-
Lederen som brukteoppgaveorientert ledelse, brukte også relasjonsorientert ledelse, og effektive ledere brukte denorienteringen som var best tilpasset situasjonen. Sammen former de to orienteringene kjernen Iledelsesprosessen
Direkte oversatt fra Havig et al. Imidlertid er funnene fra Yukl og Northouse, som ikke er kreditert hos Kjerkol!
"In line with this Yukl [40] states that: “The overall pattern of results suggests that effective leaders use a pattern of behaviour that is appropriate for the situation (...)” (p. 130), while Northouse [43] states that: “The key to being an effective leader often rests on how the leader balances these two behaviours [task-oriented/relationship-oriented leadership style]. Together they form the core of the leadership process.” (p. 44).
https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6963-11-327
-
Mellomledernetilrettelegger også for at kunnskap beveger seg mellom de ulike nivåene i organisasjonen, det vil simellom individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Den avanserte kunnskapsarbeideren både kan og villede seg selv, men trenger støtte, inspirasjon og læringsmuligheter. Det kan være grunn til å anta attradisjonelle lederferdigheter som analyse, planlegging og kontroll vil være mindre fremtredende iframtida og erstattes av ferdigheter der lederen i større grad hjelper den enkelte medarbeider til ålede seg selv (Krogh et al., 2001)
Har ikke tilgang til originalkilde Krogh, men igjen klipp og lim fra "Lederen som coach" v/ Egil Sandvik 2002:
"De [mellomlederne] tilrettelegger også for at kunnskap beveger seg mellom de ulike nivåer i organisasjonen, dvs. mellom individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. (...) Den avanserte kunnskapsarbeider både kan og vil lede seg selv, men trenger støtte , inspirasjon og læringsmuligheter."
Og litt mer løst hentet her: "Nøkkelen til suksess ligger ikke i samme grad som før i bedre administrasjon av ulike funksjoner, ressurser eller prosesser, ikke i mer analyse, planlegging, implementering og kontroll, men i utvikling av talentet til den enkelte medarbeider."
-
Haukelien (2020) problematiserer visjonen om velferdsteknologi, og sier at selv om velferdsteknologikan bidra til å lette kapasitetspresset i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og i noen tilfellerøke kvaliteten på tjenestene, innebærer velferdsteknologi nye og kanskje uforutsette utfordringer.Dette fordi risikoen og sårbarheten kan bli større. Slike forhold blir ofte undervurdert når visjoneneom velferdsteknologiens muligheter fremholdes, fordi kompleksiteten i de profesjonene dette angår,ikke blir tatt alvorlig nok. Velferdsteknologi kan gi nye og verdifulle muligheter, men at det vilredusere ressursbehovet, er en begrunnelse Haukelien verken ser som realistisk eller god. På sammemåte som teknologien er mangfoldig og spennende, er den også potensielt problematisk.
Haukelien (2020) er referert, men det meste av teksten er direkte sitat, og det kommer ikke frem nå at alle setningene i avsnittet er Haukelien sine, på s. 214:
" (...) problematiserer jeg denne visjonen, og viser at selv om velferdsteknologi kan bidra både til å lette kapasitetspresset (...) i kommunale helse- og omsorgstjenester, og i en del (KJERKOL: NOEN) tilfeller øke (KOPIERT SKRIVEFEIL) kvaliteten på tjenestene, innebærer denne teknologien (KJERKOL:VELFERDSTEKNOLOGI) en rekke nye og til dels uforutsette utfordringer (...) Dette skyldes at risiko og sårbarhet i mange tilfeller blir større. (...) slike forhold ser ut til å bli sterkt undervurdert når visjonene om velferdsteknologiens muligheter utmales (KJERKOL: FREMHOLDES), er at kompleksiteten i de kvinnedominerte yrkene (KJERKOL: PROFESJONENE) dette angår, ikke tas alvorlig nok. Mitt argument er ikke at velferdsteknologi ikke kan gi en rekke nye og verdifulle muligheter, men (....) at den vil redusere ressursbehovet – ikke nødvendigvis er hverken realistisk eller god.
Mulighetene teknologien kan åpne for oss i framtiden, er utvilsomt mangfoldige og spennende, men de er altså samtidig potensielt problematiske"
-
vanskelig å måle hva som faktisk spares av ressurser, og hva som kompenseres gjennom«usynlig arbeid» fra ansatte
Direkte sitat, uten klammetegn.
-
Ifølge Haukelien (2020) viser nyere studier at det fortsatt er utfordringer med å få aktører til åsamarbeide slik at teknologien fungerer som et godt hjelpemiddel, og at slike utfordringer bliroversett i implementeringsprosesser. Hun viser til at omfattende elektroniske systemer fordokumentasjon og informasjonsdeling ikke fungerer som et nøytralt hjelpemiddel i arbeidet, menskaper nye samhandlingsformer mellom aktører og nye behov for kompetanse som krever tid ogressurser å utvikle.
Direkte sitat fra Haukelien (2020), uten klammetegn. I tillegg tilhører funnene Andreassen et al., 2019b, som ikke er referert.
Fra Haukelien, s 227 (https://www.researchgate.net/publication/342844736_11_Alderdom_i_det_teknologiske_Utopia_Velferdsteknologi_i_norske_kommuner_Nasjonal_politikk_og_lokale_erfaringer): "En nylig gjennomført studie av nye elektroniske rapporteringssystemer i helse- og omsorgssektoren viser hvor vanskelig det er å få alle aktørene til å samarbeide slik at teknologien fungerer som et godt hjelpemiddel, og indikerer samtidig at disse utfordringene ofte blir oversett i implementeringsprosessen (Andreassen et al., 2019b). Omfattende elektroniske systemer for dokumentasjon og informasjons-deling fungerer ikke ganske enkelt som et nøytralt hjelpemiddel i arbeidet, men skaper nye samhandlingsformer mellom aktører og nye behov for kompetanse som krever tid og ressurser å utvikle."
-