In spite of their many differences, the experimentalist and vernacular cosmofeminisms from the side of Three Guineas and Persepolis exhibit continuities over the passage of time and space that bring into focus a liminal cosmopolitanism that belies sharp distinctions between above and below, old and new

The geohistorical location out of which cosmopolitanism from the side develops matters.

There is a difference, after all, between the cosmopolitanism from the side in Woolf's London and Satrapi's Tehran

Persepolis: A Rooted Cosmofeminism in E

Three Guineas: A Situated Cosmofeminism of the Imperial Center

I suggest that a juxtapositional practice of comparison that acknowledges the incommensurability of the texts can bring into visibility patterns of commensurability without reducing one text to the framework of another. Juxtaposition - setting fully situated texts side by side - can illuminate new concepts not necessarily evident when texts are read solely through histori- cal and geographical contextualization.

Comparing these texts may appear to some as a facile exercise that threatens to dehistoricize and deterritorialize the issues of wartime cosmo- politanism.

Comparing Three Guineas and Persepolis: Cosmopolitanism "from the side"

Cosmopolitanisms from "above" and "below

ad together, Three Guineas and Persepolis enable a rethinking of the nation-state in relation to its citizens and a return to the question of wartime cosmopolitanism: how can one retain a commitment to peaceful world citizenship in the face of violent attack

I begin

pi brings into fo

hat a juxtapos

Motivert av mediehistorisk orien-terte nærlesninger

Ved å lese litteraturen fra slutten av 1800-tallet med et sideblikk til mediehistorien, finnervi at bøkene registrerer og problematiserer den nye mediesituasjonen.

deto tilnærmingene bør derfor ikke ses i et motsetningsforhold (Olsen 2014). Tvert imot børde kombineres

Det er imidlertid nødvendigå overvinne denne (ofte svært polemiske) dikotomiseringen om vi skal nå frem til en merkritisk digital litteraturvitenskap.

Datamaskinen fortolker ikke, den prosesserer, og for å understreke denne forskjellen inves-terer Jockers i begrepet makroanalyse fremfor Morettis mer fortolkende fjernlesning

et solid angrep på tradisjonell nærlesning sommetode

Ifølge Morettiutgjorde tradisjonell litteraturhistorieskrivning usikre vitenskapelige byggverk basert pålite empiri.

studere norsk litteraturs respons på fremveksten av den kommersielle pressen isiste halvdel av 1800-talle

En digital metodologi vil dermed forskyve det littera-turvitenskapelige objektet fra å være bøker og forfatterskap til å bli «datasett»

Hele litteraturhistorien kan i prinsippet analyseres av datamaskiner.

Med digitaliseringen er litteratur-viteren nok en gang strategisk plassert til å kunne bidra med teoretiske og empiriske grunn-premisser til tilgrensende vitenskaper.

Kollokasjonene som ligger til grunn for grafene ovenfor er radikalt annerledes studieob-jekter enn det vi tradisjonelt har vært vant til i litteraturvitenskapen.

det vil være galtikke å oppdatere våre analysestrategier i tråd med at studieobjektene våre endrer seg

løftet frem ny empiri

I en mediehistorisk for-tolkningsramme kan imidlertid den gradvise økningen i «min mening»-kollokasjoner seessom et resultat av en ny kommunikasjonsteknologisk situasjon

spørsmål som kan ta studiet av litteratur og dens medieteknologiske omgivelser videre.

Hvordan fortolker vi disse funnene?

Med andre ord,bekrefter den kvantitative undersøkelsen våre antagelser fra nærlesningene

Både «Sjel» og «Mening» finnes nemlig stavet i flere varianter i bokkorpuset.

Basert på det vi kjente, bekreftet metoden det vi allerede vis-ste.

Dermed er datagrunnlaget for tynt til å kunnebekrefte noe som helst før vi kommer til den siste perioden der det med en viss rett kan hev-des at vi når ut over hva vi ville gjort ved hjelp av den tradisjonelle nærlesningen.

Et problem meddisse resultatene er imidlertid at de baserer seg på relativfrekvenser og at relativfrekvenserskjuler absolutte tall.

Slik ble det viktigfor oss å finne ord som var semantisk attribuert til redaktører og journalister, og vi falt der-for ned på at ord som forekommer sammen med genitivsformene, «redaktørens og journa-listens», burde være av særlig interesse. S-genitiv uttrykker tilhørighetsforhold, og sjansener derfor større for at de ordene som kollokasjonsanalysen plukker opp faktisk er semantiskattribuert til, og altså «handler om», redaktører og journalister. Analysen skulle på dennemåten kunne gi en indikasjon på historiske holdninger til de to profesjonene.

Et ordsøk sier dermed ingenting om bruken av ordet, eller om menin-gen til setningen det er en del av. Dette må man fortsatt manuelt gå inn og undersøke.

Eksemplene gir således grunn til å bygge ut undersøkelsen av rela-sjonen mellom de nye kommunikasjonsteknologiene og periodens skiftende forståelse avselvet.

Salmens første strofe setter opp en kontrast mellom en horisontal bevegelse, telegrafensevne til lynraskt å mediere informasjon på tvers av store avstander, og en vertikal bevegelse,bønnens umiddelbare oppkobling til Guds faderbryst.

Denne listen danner nemlig et godt utgangspunkt for å gjøre et bredere nedslag i hvor-dan både kjente og ukjente litterater knyttet nye medieteknologier til nye former for selvbe-vissthet på 1800-tallet.

Selv om vi har gått nøye gjennom datasettet, er det altså knyttet store feilmarginertil korpuset som gjør det vanskelig å tolke frem pålitelige resultater.

Problemene står imidlertid i kø når man vil hente ut pålitelig statistikk fra dette dataset-tet.

Eksempletbekrefter således inntrykket fra kanonlitteraturen

vanskelig å vite hvilke ord man skal begynne med

Prosessen er rent maskinell, og visualiseringenmå fortolkes

representativ

I vår egen tid, der disse ytterpunktene mer enn noen gang regulerer vår selvforståelse(samtidig som de regnes på av avanserte datamaskiner), oppleves det som viktig å frem-skaffe kunnskap om denne formen for subjektivitetsproduksjon og dens genealogi.

leses som symptomatisk

Lies bruk av avisen som en metafor

5.

Teoriutviklingen på feltet har imidlertid hatt en tendens til å overseden realistiske perioden og den medieteknologien som lå nærmest denne periodens forfat-tere, nemlig fremveksten av den kommersielle pressen.

Litterære tekster gir ofte markante uttrykk forendringer i selvbevisstheten, og flere forskere har vist hvordan institusjoner og medieteknolo-gier bidrar til å produsere disse uttrykkene.

hvordan norsk litteraturgjennom siste halvdel av 1800-tallet responderte på medieteknologiske endringer

Hvordan skal vifinne frem til og skille ut relevant informasjon? Hvordan skal vi analysere og forstå det vifinner? Ikke minst: Hvor pålitelig er måten vi henter ut informasjon på og hvilken status harden egentlig?

positivistisk tiltro til datamaskinens analy-tiske overlegenhet

analyse» også et steg mot høyere grad avobjektivitet.

årtusenskiftet

Det digitaliseringen først og fremst medfører ernemlig en historisk mulighet til å kunne undersøke et bredt register av til dels nedstøvet ogbortglemt materiale.

nærlesninger

hele sin nasjonalelitteraturarv tilgjengelig i digital form.